Hvorfor er det sånn?

I dag har selvtilliten fått seg en liten knekk. Heldigvis ikke større enn at jeg rister det av meg. Men sårt allikevel.

Jeg er på en måte vant til at folk glor på meg fordi jeg er så tjukk. Men det er ikke noe særlig kjekt. Jeg føler meg som en freak.

I dag var jeg hos ortoped for å høre om han kunne gjøre noe for det vonde kneet mitt. Kneet er skadet pga. et fall, hvor kneet ble både slått og vridd. Ifølge radiologen som tok mr var det tydelig at det var en rift i menisken. Noe som burde opereres.

Vel, ortopeden var ikke enig. Han mente mitt vonde kne skyldtes overvekt og han ville ikke operere. Helt greit det med operasjonen, for hvis det finnes andre, like gode eller bedre, løsninger for mitt kne er jeg superhappy for det. MEN, han hadde kun fokus på min overvekt. Var ikke særlig lydhør for hvordan jeg hadde det og hadde kun en minimal sjekk av kneet. Tror jeg var inne på kontoret hans i fem minutter. Og iløpet av de minuttene klarte han å fortelle meg fire eller fem ganger hvor enormt overvektig jeg er. Vel, DET VET JEG! Jeg har speil og vekt hjemme og blir konfrontert med dette HVER ENESTE DAG!

Så ja, selvtilliten fikk en liten knekk.

MEN!

Jeg vet at jeg har gått ned 20 kg siden min toppvekt og jeg vet også at jeg er godt i gang med lavkarbo som nå tar meg videre ned i vekt. Har måttet minne meg selv på det noen ganger i dag. Og ja, dette hjelper meg til å drite i ortopeden og kjøre på videre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits